Hadeland Folkemuseum

Hadeland Folkemuseum ble etablert i 1913, i en tid da engasjerte frivillige over hele Norge begynte å samle og ta vare på bygninger, gjenstander og historier fra bygdene. På 1970-tallet ble mange av disse museene, også dette, en del av det offentlige, og arbeidet ble mer profesjonalisert.
I dag kan du vandre blant bygninger som forteller ulike historier om livet på Hadeland: hvordan folk bodde, arbeidet og organiserte hverdagen sin. Husene representerer ulike tider, sosiale lag og funksjoner, fra små husmannsplasser til større gardsbygninger, fra seterliv til håndverk og industri i endring. Det er samtidig også viktig å huske på, og stille spørsmål ved, hvilke historier som ikke er nevnt eller representert.
De fleste bygningene i friluftsmuseet er fra 1700- og 1800-tallet. Noen hus er innredet og kan oppleves innenifra i høysesongen, mens andre kan oppleves fra utsiden, alle er en del av samlingen og helheten.

Museets hovedbygning ble oppført i 1938 etter tegninger av byggmester Bent Løvbrøtte og Riksarkitekten. Her finner du i dag administrasjon, utstillinger og deler av samlingene. I 1942 kom kafébygningen til. Den var opprinnelig tenkt som både vaktmesterbolig og serveringssted, og fungerer fortsatt som et samlingspunkt på området, nå med amfi og scene. Behovet vokste og i 1988 ble hovedbygningen utvidet etter tegninger av arkitekt Gudmund Waalen. I dag rommer den kontorer, arkiv, gjenstander og samlinger, og publikumsfasiliteter.
Kafébygningen ble oppført i 1942 etter tegning av arkitekt Øystein Larsen ved Riksarkitekten. Bygget var opprinnelig tenkt som vaktmesterbolig, i tillegg til å tjene som serveringssted og scene.

Et steinkast unna museet ligger Tingelstad gamle kirke, en av Hadelands fire middelalderkirker i stein. Den er bygget i romansk stil, og tømmeret i taket ble felt vinteren 1219–1220, det vet vi på grunn av å ha studert årringene i treverket, en såkalt dendrokronologisk undersøkelse. I kirkerommet kan man blant annet se et gotisk krusifiks samt kalkmalerier fra middelalderen, mens resten av interiøret i all hovedsak er fra slutten av 1500-tallet. Kirken ble tatt ut av bruk i 1866, har aldri hatt elektrisitet eller oppvarming. Nettopp derfor er interiøret usedvanlig godt bevart. Hadeland Folkemuseum tilbyr omvisninger i kirken.

Bak den store Grinakerbygningen på museumsområdet, finner du en kopi av Dynna-steinen, et av Norges eldste kristne billedmonumenter. Originalen ble reist på gården Nordre Dynna i Gran rundt år 1025–1050. Den nesten tre meter høye steinen er rikt dekorert med motiver fra bibelhistorien, blant annet Jesu fødsel i en stall og de tre konger til hest, en firkantet stjerne og planteornamenter. På siden av steinen finner du en runeinnskrift, som vanligvis oversettes slik:
«Gunnvor gjorde bro, Tydriks datter, etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste mø på Hadeland.»
Uttrykket «hendigste mø» tyder på at Astrid var dyktig med hendene. Kanskje er bildene på steinen inspirert av tekstilarbeid hun laget.
Når du beveger deg rundt på museet, beveger du deg også gjennom lag på lag med historie, fra vikingtid og middelalder til gårdsliv, håndverk og modernisering.