Grinakerbygningen

Så går vi videre til Grinakerbygningen, en bygning fra en stordgard!

Grinakerbygningen var opprinnelig hovedbygning på en av Grinakergardene i Tingelstad, og ble oppført mot slutten av 1700-tallet. I 1917 ble det kjøpt av Iver Dynna og flyttet hit til Hadeland Folkemuseum, hvor det ble gjenreist i 1919.

Dette huset forteller historien om hvordan livet på de større gardene på Østlandet endret seg, ble mer organisert, mer representativt og mer sosialt.

Huset er en laftet og panelt midtkammerbygning, en bygningstype som fra midten av 1700-tallet ble stadig vanligere på større garder på Østlandet. Planløsningen til midtkammersbygninger er symmetrisk og gjennomtenkt: inngangen ligger midt på langsiden, og innenfor finner du et kammers, som var husets indre rom. På hver side ligger større rom, ofte med kjøkken i den ene enden og stue i den andre.

Dette var en ny måte å organisere livet på. Nå ble arbeid og representasjon tydeligere skilt: matlaging og dagligliv i kjøkkenet, og mer pyntede rom for gjester og høytid i stua. Kammerset kunne brukes til mye, som soverom, spisestue eller et finere rom for besøk.

I stua i første etasje står et kjellerskap fra 1790. Bak det skjulte det seg en luke ned til kjelleren og bryggerhuset. Skapet er trolig dekorert av Peder Aadnes, en kjent rosemaler fra Land som levde fra 1739-1792. Det er et lite kunstverk i seg selv, og et tegn på rikt dekorert interiør.

Trappen til andre etasje ligger i inngangspartiet. Rommene oppe hadde ofte litt annen rominndeling enn de nede. Over kjøkkenet lå vanligvis soverom, et lunt sted, takket være varmen som steg opp. Over stua lå salen, som kunne brukes til alt fra lagring til fest. I gangen kunne man finne linnettskap og kister, tegn på orden og husholdning.

Også denne bygningen har hatt mange liv. I en periode fungerte den som kirkestue ved Grinaker stavkirke, som ble revet i 1866. Her kunne folk varme seg etter en lang kirkevei, samles før og etter gudstjenesten, eller stelle barna før dåp. Det gir et glimt av et samfunn der kirken var et viktig samlingspunkt, og der reisen dit kunne være både lang og kald. 

Andre etasje i Grinakerbygningen ble brukt som utstillingsrom på Hadeland Folkemuseum fram til etter andre verdenskrig. I dag finner du blant annet en sal med vevutstyr og en miljøutstilling av kontoret til Amund Gulden, som var ordfører i Gran to perioder på 1800-tallet. Inventaret i kontoret stammer fra hans eget bibliotek på garden Gulden i Gran.

Ser du nøye på ytterveggene, kan du fortsatt ane spor av rødmaling. På denne tiden var det vanlig at hovedbygninger på større garder ble malt hvite, et tegn på status. At dette huset var rødmalt, forteller at det ikke var den fremste bygningen på garden. Teglsteinstaket peker også på en utvikling: mot slutten av 1700-tallet ble dette vanlig på Hadeland, blant annet takket være alle mindre teglverkene langs Randsfjorden.

Grinakerbygningen er en fortelling om hvordan folk levde, organiserte hjemmene sine, og møttes i både hverdag og høytid.