Husmanden

Utstillingen  Avisen Husmanden som ga husmannsklassen et offentlig rom (1883–1887), tar utgangspunkt i det norske husmannssamfunnet i siste del av 1800-tallet, en tid preget av store sosiale forskjeller og begrensede demokratiske rettigheter. Husmenn og landarbeidere levde ofte under utrygge økonomiske og rettslige forhold, med liten mulighet til å påvirke beslutninger som formet hverdagen deres. Behovet for egne arenaer der erfaringer og meninger kunne deles, var stort.

I denne sammenhengen ble avisen Husmanden etablert i 1883 som et nytt presseorgan og en offentlig arena for grupper som ellers sjelden kom til orde. Avisen ga husmenn, arbeidere og tjenere tilgang til offentligheten og gjorde det mulig å delta i samtaler om samfunn, rettigheter og fellesskap. Som presseorgan fungerte Husmanden både som talerør og møtested for ytringer nedenfra.

En sentral del av avisens innhold var skildringer av levekår og arbeidsforhold. Gjennom artikler og leserinnlegg ble hverdagsliv, økonomisk utrygghet, arbeidsplikt og rettslige konflikter gjort synlige. Disse tekstene gir et sjeldent innblikk i hvordan husmenn og landarbeidere selv beskrev sine livsvilkår, og hvordan avisen ble brukt til å fremme krav om bedre forhold og rettigheter.

Husmanden spilte også en viktig rolle i organiseringen av arbeiderbevegelsen på landsbygda. Avisen refererte fra arbeiderforeningsmøter og fungerte som et bindeledd mellom foreninger og folk. På denne måten bidro den til informasjonsutveksling, samordning og opplevelsen av å være del av et større fellesskap, på tvers av geografiske avstander.

Samtidig var avisen opptatt av å orientere leserne om andre sider av samfunnslivet. Kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske spørsmål fikk plass i spaltene, og Husmanden fungerte dermed som et folkeopplysende medium. Avisen bidro til å sette leserne inn i større samfunnssammenhenger og ga kunnskap som kunne styrke deltakelse og forståelse.

Redaktør Sjur Fedje sto i stor grad alene for redaksjonsarbeidet. Dette gjorde avisen avhengig av innsendte bidrag fra leserne selv. Husmanden ble derfor i like stor grad formet av lesernes stemmer som av redaktøren, og fungerte som et kollektivt ytringsrom. Avisen gir et unikt bilde av hvilke tanker og meninger den alminnelige mann og kvinne på landsbygda gjorde seg om ulike spørsmål i samtiden, og bidro til å bygge identitet og fellesskap blant leserne.

Mot slutten av 1880-årene opplevde Husmanden synkende tilslutning. I 1887 ble avisen slått sammen med avisen Framgang, og året etter fortsatte Framgang som før, mens Husmanden opphørte. Med dette mistet landarbeiderne sitt eneste selvstendige presseorgan. 

Utstillingen utvikles som en vandreutstilling og kan vises ved flere institusjoner rundt om i landet. Gjennom Husmanden løftes historien om ytringsfrihet, deltakelse og demokratiske praksiser nedenfra, og om stemmer som en gang ble hørt, men som også kunne forsvinne.

Utstillingen åpner i mai 2026 og står frem til september 2026. 

Ved spørsmål kontakt: