En familie med svært mange barn kunne bo i en husmannsstue, og rominndelingen var ofte kjøkken og kammers. Man kommer rett inn i kjøkken som oftest var eneste bruksrom og sentrum av huset; her foregikk matlaging, arbeid, soving og hverdagsliv. Innafor finner vi kammerset, ofte reservert for gjester, høytider eller utleie. Legg merke til fargene: kammerset har alltid hatt blåfarge og vært malt til stas, mens kjøkkenveggene først var umalte før det fikk en lyserød farge tidlig på 1900-tallet. 

Matlagingen foregikk opprinnelig i grua med åpen ild. Inne i peisen finner du også en bakerovn. På slutten av 1800-tallet kom svartovnen, det var et teknologisk fremskritt som gjorde det lettere å holde varmen og lage mat. Omtrent samtidig kom parafinlampa som ga bedre lys enn tidligere løsninger, og forlenget dagen.

Navnet «Bråten» forteller også en historie, det er et vanlig navn for tidligere husmannsplasser på Østlandet. Det betyr «jordstykke ryddet ved bråtebrenning». Området Lere, der denne husmannsplassen opprinnelig lå, ligger mellom innsjøen Mæna og Randsfjorden. Jorda her består av leire, derav navnet.

Husmannsvesenet var et utbredt system i Norge fra 1600- til 1800-tallet. Husmenn var den største gruppa eiendomsløse i bondesamfunnet, og de leide små gardsbruk og jordstykker (såkalte husmannsplass), og som leie betalte de med arbeid, varer eller penger. De levde ofte på marginen av samfunnet, med usikre kår og få rettigheter, men de var en viktig del av det norske landbrukssamfunnet. 

Til husmannsplassen er det også satt opp andre bygg. Låven er flyttet hit fra Klæstad i Vestre Gran, mens fjøset kommer fra Øvre Kålabakken, en annen husmannsplass i området, de er nå bygget sammen. Sammen gir byggene et helhetlig bilde av livet på en liten husmannsplass, der både mennesker og dyr måtte klare seg med det de hadde.