Kulturhistorie og biologisk mangfold i samspill
Kulturlandskapet rundt de tidligere husmannsplassene i Land forteller en historie som strekker seg langt utover bygningene og menneskene som bodde der. Slåttemarker, naturbeitemarker og andre kulturmarkstyper var en viktig del av husmannsfamiliens livsgrunnlag og har gjennom generasjoner formet både landskapet og det biologiske mangfoldet vi finner i dag.
Prosjektet Husmannsplassenes kulturlandskap skal kartlegge gamle kulturmarkslokaliteter i tilknytning til tidligere husmannsplasser i Nordre Land og Søndre Land. Målet er å dokumentere og synliggjøre sammenhengen mellom kulturhistorie, landskapsutvikling og naturmangfold, samt skape et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning og skjøtsel.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nordre Land kommune, Søndre Land kommune, Lands Museum, Land Museumslag, grunneiere og andre lokale aktører. Kartleggingen gjennomføres av Biofokus. Kartleggingen inngår som en del av det pågående arbeidet med etableringen av et nasjonalt senter for husmannsvesenet, der kulturlandskapet rundt husmannsplassene representerer en viktig, men ofte lite dokumentert del av historien.
Et tverrfaglig prosjekt
Prosjektet bygger på et tett samarbeid mellom kulturhistoriske og naturfaglige fagmiljøer. Gjennom kartleggingen undersøkes både kulturhistoriske spor etter tidligere jordbruksdrift og dagens naturverdier knyttet til slåttemark og naturbeitemark.
Denne tverrfaglige tilnærmingen gjør det mulig å se hvordan menneskelig aktivitet gjennom flere hundre år har påvirket landskapet, og hvordan tradisjonell bruk har bidratt til å skape leveområder for et rikt mangfold av planter, insekter og andre arter. Kulturmarkene representerer derfor både viktige kulturminner og verdifulle naturtyper.
Kartlegging, dokumentasjon og skjøtsel
Gjennom prosjektet kartlegges kulturmarkslokaliteter på utvalgte husmannsplasser i begge Land-kommunene. Arbeidet omfatter dokumentasjon av kulturhistoriske forhold, registrering av naturverdier og vurdering av tilstand, gjengroing og behov for restaurering.
Kartleggingen skal gi et bedre grunnlag for å identifisere lokaliteter med særlige natur- og kulturhistoriske verdier, samtidig som den kan bidra til å synliggjøre muligheter for videre skjøtsel og bevaring.
Flere grunneiere har allerede uttrykt interesse for å ta vare på kulturmarkene gjennom aktiv skjøtsel. Prosjektet skal derfor også bidra til kunnskapsdeling og veiledning om hvordan kulturmarkene kan ivaretas for framtiden, slik at både biologisk mangfold og kulturhistoriske verdier bevares.
Kunnskap for framtidig forvaltning
Kartleggingen vil gi kommunene, grunneierne og kulturarvsforvaltningen et viktig kunnskapsgrunnlag for framtidige tiltak. Samtidig vil prosjektet styrke forståelsen av hvordan natur- og kulturverdier henger sammen i kulturlandskapet.
Ved å kombinere kulturhistorisk dokumentasjon, naturkartlegging og lokal kunnskap ønsker prosjektet å bidra til en mer helhetlig forvaltning av kulturlandskapet i Land. Slik kan sporene etter husmannsvesenet bevares ikke bare gjennom bygninger og fortellinger, men også gjennom landskapet som fortsatt bærer preg av menneskenes arbeid og bruk gjennom generasjoner.
Prosjektet vil også dokumentere erfaringene fra den tverrfaglige kartleggingen med sikte på vitenskapelig publisering. Særlig interessant er samspillet mellom kulturhistoriske spor etter husmannsvesenet, dagens naturverdier og betydningen av lokal kunnskap og grunneiermedvirkning i kartleggings- og forvaltningsarbeidet.
- 1/1
