- 1/1
Skogfinnene fikk sitt eget flagg i desember 2022. Grønt beskriver skogens betydning for skogfinnenes svedjebrukskultur. Gult står for svederugen. Rødt står for ild og det hellige treet rogn. En farge som sammen med svart også finnes i flaggene til Savolax og Tavastland. Svart står for sotet etter svedjingen og røykstuenes, røykbadstuenes og rienes sotete vegger. Det svarte feltets form er et gammelt symbol for fruktbarhet, brukt i den skogfinske kulturen. Kilde: Skogfinske interesser i Norge
Søndag 21. juni vil Hadeland Folkemuseum fylles med aktiviteter, mat og foredrag som representerer skogfinsk kultur. Dagen er åpen for alle og er et samarbeid med Skogfinneforeningen. Aktivitetene foregår både ute og inne fra kl. 12 til kl. 16 på Hadeland Folkemuseum, og det er vanlig inngangsbillett
Dagen starter med heising av det skogfinske flagget. Videre kan du bl.a. høre foredrag med Birger Nesholen og spørre Per Morset om skogfinsk slekt. På museumsområdet har vi bekkekvern fra Skarpen på Hennung, som har det som trolig er skogfinske symboler risset inn i døra. Symbolenes betydning kan du lære mer om, og barn kan være med på formingsaktiviteter der symbolene blir brukt. Du kan også se og prøve neverfletting. Fra Swärd gård på Aschimlandet kommer Ylva Swärd og forteller om hvordan de dyrker svedjerud og du kan kjøpe mel. Det vil også serveres tradisjonell skogfinsk mat i kaféen denne dagen.
- 1/1
Skogfinnene hadde med seg en sterk folketro fra finsk tradisjon hvor blant annet det å risse inn symboler på hus og redskapet ble gjort for å beskytte mot sykdom, tyveri og åndelig forurensning. Et slikt eksempel har vi trolig på bekkekverna fra Skarpen på Hadeland Folkemuseum hvor det er risset inn flere symboler i døra. Pentagrammet - en femkantet stjerne, var et symbol for beskyttelse mot onde makter og er det vanligste symbolet på skogfinske bygninger. Foto: Solfrid Myhre
Skogfinnene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Skogfinnene er etterkommere av finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet, og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-tallet, hovedsakelig i grenseområdene (Finnskogen, Värmland). Det finnes spor etter skogfinsk bosetning over hele Østlandet, også på Hadeland.
Den skogfinske kulturen har i liten grad vært verdsatt og tatt vare på. Det gjelder også Hadeland Folkemuseum, som først de senere år har sett nærmere på hva vi har, og ikke minst ikke har, i samlingene våre knyttet til den skogfinske kulturen på Hadeland.
Den skogfinske dagen blir hvert år markert 21. juni, for å feire den skogfinske minoritetskulturen. Dagen favner hele det store området som skogfinnene bosatte seg i, fra Sverige til Sør-Norge. Datoen er også knyttet til den tiden av året da svedjerugen ble sådd. Svedjerugen var en viktig del av skogfinnenes jordbruk og livsgrunnlag, og bestemmende for hvor de flyttet og bosatte seg.