Hopp til hovedinnhold

Treverk og Tro
- et tverrfaglig museumsprosjekt

2026/27 er det 160 år siden Grinaker Stavkirke ble revet.
I denne forbindelse ønsker Randsfjordmuseet å bidra til å øke kunnskapen om en sentral del av Norges bygnings- og kulturarv gjennom en rekke tiltak knyttet til både forskning og formidling av kirken og låven.

  • 1/1
    Illustrasjon av Andreas Carl von Hanno, Riksantikvaren

Grinaker kirke og klokkerlåven

I middelalderen fantes det en rekke kirker på Hadeland. Vi kjenner 13 kirker dokumentert i skriftlige kilder, seks av disse har vært stavkirker; Bjørge, Horgen, Grinaker, Bilden, Dvergsten og Kjos, og sannsynligvis har det vært flere. Alle disse er borte nå. Den aller siste av Hadelands stavkirker - Grinaker stavkirke ble «offer» for en lov og en kongelig resolusjon så sent som i 1862.

Grinaker kirke i Tingelstad i Gran på Hadeland var opprinnelig en liten stavkirke. Kirken var en såkalt gavekirke og ble vedlikeholdt og driftet gjennom private gaver og donasjoner. Vi vet ikke nøyaktig når Grinaker ble bygget, men det er antatt at det har skjedd på 1100-tallet. Grinaker var av en rikt utformet kirketype.

Etter flere runder med istandsettelser og utvidelser på 16- og 1700-tallet ble kirken vedtatt revet i 1862. Materialene ble gjenbrukt i låven på klokkergården som ble bygd i tilknytning til den nye kirken. Kirkens tømrede tverrskip ble benyttet til fjøs og stall i låven, mens tømmer fra kirkens kor ble brukt i den fjerde veggen i disse to rommene. Himlingsbord med englemalerier ble brukt som utvendig kledning og til spiltauene i kirkestallen på baksiden av låven. Kornbingene ble laget av kirkebenkenes rygger, og veggplanker ble undergulv i fjøset. Kirkens dører, tårnluker og vinduer fikk også plass i låven.

Låven var i bruk fram til 1930-tallet, etter det tok forfallet over. En rekke institusjoner, foreninger og privatpersoner engasjerte seg sterkt i å redde låven. Arbeidet lyktes til slutt, og på 1990-tallet ble låven restaurert. I dag er låven automatisk fredet etter kulturminneloven.

Stavkirkene som kulturarv

I middelalderen var kirken en grunnpilar i menneskers liv – ikke bare som et sted for bønn, men som en ramme rundt hele tilværelsen. Kirken formidlet Guds ord, men også lover, nyheter og livsrytme gjennom høytider og merkedager. Kirken var samtidig et viktig maktsentrum, med jord, inntekter og lærde prester som styrte både åndelig og praktisk liv. Den var stedet der folk møttes, lærte, sang og ba – i bygder og byer var kirken et synlig symbol på trygghet, tro og tilhørighet.

Stavkirkene er oppført i tre, med en konstruksjon basert på stående stolper eller "staver", som bærer takkonstruksjonen. Dette gir dem både navn og særpreg. Stavkirkene som type ble utviklet i Norge i løpet av 1100–1300-tallet, og selv om det en gang fantes over 1000 slike kirker, er det i dag bare 28 som står igjen.

Stavkirkene er blant de mest unike og verdifulle byggverkene i Norges og Europas kulturarv. De er enestående representanter for middelalderens norske håndverk og byggeskikk, men forteller også om tro, makt, samfunn og estetikk i middelalderen. Norges stavkirker vekker internasjonal oppmerksomhet – blant annet står Urnes stavkirke på UNESCOs verdensarvliste.

I 2023 opprettet regjeringen Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner for å sikre bevaring av kulturhistoriske viktige kirker i Norge. Målet er at kirkene skal fortsette å være kilder til tro og kunnskap, og for å oppnå det er det viktig å sørge for tilstrekkelig og riktig kompetanse for arbeidet med verdifulle kirkebygg, noe det pr i dag er mangelvare på blant håndverkere.

Mål for prosjektet Treverk og Tro

Det overordnede målet for Treverk og Tro er å øke kunnskapen om en sentral del av Norges bygnings- og kulturarv gjennom en rekke tiltak knyttet til dokumentasjon,  forskning og formidling av kirken og låven.

Delmål og aktiviteter

Kunnskap og kompetanse 2026-2027:

  • Skape ny kunnskap om stavkirkene gjennom f.eks. :
    Dendrokronologiske analyser
    Ny bygningshistorisk dokumentasjon 
    Lage en visualisering av den opprinnelige kirken
    Gjennomgang og samlet tolkning av inventaret
    Undersøke kirkens historikk og betydning i lokalsamfunnet
    Gjennomføre en samlet analyse av tilgjengelig materiale 

 Formidling, engasjement og opplevelser 2027-2028:

  • Dele kunnskapen ved f.eks.:
    Publisere artikler som formidler kirkens- og kirkebyggets  historie, kulturelle betydning og arbeidet for å bevare låven.
    Lage nye og/eller oppgraderte utstillinger om kirken og låven
    Skape og formidle en 3D-visualisering av kirken
    Bruke PÅFYLL til å belyse tematikken kirkene, middelalder, etc.
    Tilby faste sommeromvisninger, holde håndverkskurs og demonstrasjoner

 Målgrupper

  • Tradisjonshåndverkere, kulturminneforvaltning, kirkehistorikere og andre personer med spesiell faglig interesse.
  • Lokalt engasjert og historieinteressert publikum.

Fellesprosjektet Treverk og Tro

  • Intern tverrfaglig prosjektgruppe: håndverk, bygningsvern/kulturminnevern, samlingsforvaltning, historie, formidling.
  • Samarbeid med lokale aktører
  • Museumslab   
  • Randsfjordmuseets bidrag inn i det nasjonale museumsprosjektet Carving out a space.