Har du hørt om begrepet "byfolk"? 

Slik ble personer fra byer og urbane strøk omtalt når de kom i ferier for å besøke slekt og venner på landet. 

For hundre år siden var mange av disse byfolka de som hadde flyttet fra landsbygda for å søke arbeid i byene. 

Som arbeidstakere hadde de rett på ferie, og den ble gjerne brukt for å besøke slekt og venner i hjembygda.

Mange kom hjem i ferien for å hjelpe til på familiegården. De deltok i onnearbeid, på setra og andre nødvendige gjøremål.

Betalingen for innsatsen var gratis losji og hjemmelaget mat. 

Den solide kosten, med hjemmelagede produkter, var fetende og ettertraktet. 

Byfolk dro også ut på landet for rekreasjon og opplevelse. 

I første del av 1900-tallet var det populært og billig med pensjonatferie på de de store gårdene, slik som på Toten og Hadeland. 

Gjestene fikk losji og hjemmelaget mat mot betaling, som et lite hotell.

Gårdsdrift og pensjonat ble drevet i kombinasjon. Gjestene sov og spiste i de store våningshusene på gårdene. 

Sjølfolket flyttet gjerne ned i bryggerhuset.

Samvær med andre gjester var viktig. Pensjonatene la til rette for aktiviteter for gjestene som lek og spill på tunet, fiske og roturer. Spaserturer og skiturer var også populært. 

Mange postkort fra pensjonatene viser slike aktiviteter.

Etter endt ferie gikk turen tilbake til by`n. Pensjonatet ga gjestene skyss med hest og kjerre til nærmeste jernbanestasjon.

Fra 1930-tallet ble det mer vanlig med bil.

Andre verdenskrig betydde en stans i den store pensjonatvirksomheten, og den tok seg aldri opp igjen etter krigen. Da overtok hotellturismen.