Hopp til hovedinnhold
 /

Vi har det så enestående flot. Vi slapper av, går turer, spiser, drikker og går lange turer

Pensjonatgjest i Gran 1960
 /
 /

Besøk fra by'n

Har du hørt om begrepet "byfolk"? 

Slik ble personer fra byer og urbane strøk omtalt når de kom i ferier for å besøke slekt og venner på landet. 

  • Bjørklund pensjonat, Gran. Foto: Hersson/Randsfjordmuseet.
 /
 /

Besøke slekt og venner

For hundre år siden var mange av disse byfolka de som hadde flyttet fra landsbygda for å søke arbeid i byene. 

Som arbeidstakere hadde de rett på ferie, og den ble gjerne brukt for å besøke slekt og venner i hjembygda.

  • Tur til Maihaugen, ca 1932. Foto: Per Bjørnstad/Mjøsmuseet.
  • Kristine Narbuvoll med en sommergjest, Os. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.
 /
 /
  • Sommergjester på Nedre Kirkeby, Vang, ca 1930. Foto: Anno Domkirkeodden.
 /
 /

Arbeid i ferien

Mange kom hjem i ferien for å hjelpe til på familiegården. De deltok i onnearbeid, på setra og andre nødvendige gjøremål.

  • Sommergjester i arbeid, Toten. Foto: Helge Sandberg/Mjøsmuseet.
 /
 /
  • Sommergjester fra Oslo på tur til Startjern seter på Totenåsen, ca. 1922. Foto: Helge Sandberg/Mjøsmuseet.
  • Fire damer fra Oslo på ferie på Fallbakken i Stange, ca. 1915-1920. Foto: Anno Domkirkeodden.
 /
 /

Maten

Betalingen for innsatsen var gratis losji og hjemmelaget mat. 

Den solide kosten, med hjemmelagede produkter, var fetende og ettertraktet. 

  • Byfolk på ferie på Olimbsbråten, Jevnaker. Foto: Randsfjordmuseet.
 /
 /

Pensjonatene

Byfolk dro også ut på landet for rekreasjon og opplevelse. 

I første del av 1900-tallet var det populært og billig med pensjonatferie på de de store gårdene, slik som på Toten og Hadeland. 

Gjestene fikk losji og hjemmelaget mat mot betaling, som et lite hotell.

  • Alm pensjonat, Gran. Foto: Randsfjordmuseet.
 /
  • Bjørge gård og pensjonat, Gran. Foto: Randsfjordmuseet.
  • Solbakken pensjonat, Gran. Foto: Abels kunstforlag/Randsfjordmuseet.
 /
 /

Sommeren i bryggerhuset

Gårdsdrift og pensjonat ble drevet i kombinasjon. Gjestene sov og spiste i de store våningshusene på gårdene. 

Sjølfolket flyttet gjerne ned i bryggerhuset.

  • Vestgarden Raknerud, Gran, ca 1950. Sjølfolket har flyttet ned i bryggerhuset for å gi plass til pensjonatgjester i våningshuset. Foto: Raknerud/Randsfjordmuseet.
 /
 /

Lek og spasertur

Samvær med andre gjester var viktig. Pensjonatene la til rette for aktiviteter for gjestene som lek og spill på tunet, fiske og roturer. Spaserturer og skiturer var også populært. 

Mange postkort fra pensjonatene viser slike aktiviteter.

  • Marka pensjonat, Brandbu Foto: Steinar Karlsen/Randsfjordmuseet.
  • 1/7
    Fra Rånåsen, Gran. Foto: K. Deinboll/Randsfjordmuseet.
  • 2/7
    Gutter fra Hamar leker indianere på ferie i Mesnalia, Ringsaker, 1920-åra. Foto: K. Berger Christiansen/Anno Domkirkeodden.
  • 3/7
    Jarenvannet, Gran. Foto: K. Deinboll/Randsfjordmuseet.
  • 4/7
    Gjester i hagen på Bjørklund pensjonat, Gran. Foto: Randsfjordmuseet.
  • 5/7
    Jarenvannet med Bjørklund pensjonat i bakgrunnen. Foto: Randsfjordmuseet.
  • 6/7
    Gjefsen gård og pensjonat, Gran. Foto: K. Deinboll/Randsfjordmuseet.
  • 7/7
    Hvinden vestre i Vestre Gran, ca 1910. Foto: Randsfjordmuseet.
 /
 /

Hjem til by`n

Etter endt ferie gikk turen tilbake til by`n. Pensjonatet ga gjestene skyss med hest og kjerre til nærmeste jernbanestasjon.

Fra 1930-tallet ble det mer vanlig med bil.

  • Oppen gård, Lunner, ca. 1915. Foto: Randsfjordmuseet.
  • 1/1
    Skyssjenta Mari Fallet, 16 år, frakter en turist. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.
 /
 /

Fra pensjonat til hotell

Andre verdenskrig betydde en stans i den store pensjonatvirksomheten, og den tok seg aldri opp igjen etter krigen. Da overtok hotellturismen.

  • Rond hotell i Røykenvik, Brandbu, ca. 1905. Foto: Peter Alstrup Kunstforlag/Randsfjordmuseet.