Hopp til hovedinnhold

Reisen

Når folk i gamletidi gjorde ferder, hadde dei noko å fara etter. Ferder for moro og til helsestyrking høyrer den moderne tid til.

Knut Hermundstad, 1964

Til alle tider har det vært ferdsel på Mjøsa, og den har vært en viktig åre for transport av folk og varer. På 1600-tallet kom ordningen med Kongsbåter - båter  som allmuen hadde plikt til å holde for å kunne frakte øvrighetspersoner.

Mjøsa hadde en viktig rolle i frakt av tømmer og tømmerdriften i regionen, samt at den var områdets største matfat med mulighet til å kunne drive fiske året rundt. 

Norges første jernskip og Mjøsas første dampskip, DS Jernbarden, ble sjøsatt på Mjøsa august 1840.

  • 1/1
    Nelly Westby Knutsen (med blad) på dekk, Skibladner. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Kvinne, barn og dukke på dekk, Skibladner. Foto: Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Ombordstigning for reise, Skibladner. Foto: Mjøsmuseet.

Opplandske Dampskibselskap ble stiftet i 1854, og de hadde flere båter i drift på Mjøsa. Den 2. august 1856  begynte dampskipet Skibladner å gå i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Skipet fraktet stykkgods og passasjerer, og det ble regnet som landets raskeste passasjerbåt.

 Fra 1903 gikk Skibladner i rute for hele Mjøsa, noe den gjør fremdeles. I 2006 ble Skibladner fredet selv om den gikk i rute- og chartertrafikk. Skibladner er verdens eldste hjuldamper i rutegående trafikk, og den har vært og er et viktig bidrag til turistnæringen i Innlandet. Reisende og turister får en unik mulighet til å få oppleve et levende kulturminne, "Mjøsas hvite svane" på Norges største innsjø. 


  • 1/1
    Skibladner. Foto: Hilda Julin / Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Skibladner til kai, Gjøvik. Foto: Oppi Forlag/Mjøsmuseet.
  • 1/3
    Skibladner til kai, Gjøvik. Foto: Knut Aune Kunstforlag/ Mjøsmuseet.
  • 2/3
    Skibladner til kai. Gjøvik. Foto: Knut Aune Kunstforlag / Mjøsmuseet.
  • 3/3
    Skibladner på Mjøsa. Foto: Mittet kunstforlag / Mjøsmuseet.

Bygdin er Jotunheimens største innsjø, og den ligger 1058 m over havet. M/B Bitihorn har gått i rute på sjøen siden 17. juli 1912, og årlig frakter den rundt 10 000 passasjerer.

  • 1/1
    M/B Bitihorn ved brygga til Torfinsbu, Vang, Valdres. 1924. Foto: Valdres Folkemuseum.
3/2
M/B Bitihorn. Foto: Valdres Folkemuseum og M/B Bitihorn, Eidsbugaren. Foto: N. Neste / Valdres Folkemuseum
3/2
M/B Bitihorn, Eidsbugaren. Foto: N. Neste / Valdres Folkemuseum
  • 1/1
    Julius Langsjøvoll frakter turister over Langsjøen, Engerdal og Tolga. Foto: Kristoffer Langsjøvoll/Anno Musea i Nord-Østerdalen.
  • 1/1
    Rutebåt som gikk på Atnasjøen, Stor-Elvdal, ca. 1930. Foto: Stor-Elvdal Historielag/Anno Glomdalsmuseet.

Båttransport har betydd mye for den tidlige turisttrafikken i Valdres. Rutebåten M/B Falken ble sjøsatt 31. mai 1906, og hadde sin første ordinære tur mellom Fagernes og Fosheim 4. juli samme år. Båten gikk i rute på Strandefjorden til 1921. M/B Kvikk var en 22 fots båt  i eik med plass til rundt 10 personer. Den ble satt i rute på Slidrefjorden sommeren 1911, slik at turistene kunne reise med jernbanen til Fagernes, bli fraktet av Falken over Strandefjorden, for deretter å reise med Kvikk på Slidrefjorden til Løken Hotel. Ruten viste seg å ikke være lønnsom, og  dermed ble det bare fast rutetrafikk dette året.

  • 1/1
    M/B Falken, Fagernes, Nord-Aurdal. Foto: Valdres Folkemuseum.

Valdresbanen ble offisielt åpnet av Kong Haakon 7. den 29. september 1906. Banen gikk mellom Eina og Fagernes, og den var privat driftet. I 1937 overtok NSB driften av banen. Den 31. desember 1988 gikk  det siste ordinære passasjertoget på Valdresbanen.

  • 1/1
    Valdresbanen på vei mot Fagernes, Nord-Aurdal. Foto: Olav Neste/Valdres Folkemuseum.
  • 1/1
    Nordsinni stasjon, Nordre-Land, Valdresbanen, 1944 . Foto: Valdres Folkemuseum

Dette var endestasjonen på Valdresbanen, og den hadde motorvognstall, lokstall og svingskive. Stasjonen ble et knutepunkt for lokalbefolkningen- og turisttrafikken i Valdres.

  • 1/1
    Sommertrafikk på Fagernes stasjon, ca. 1950, Nord-Aurdal. Foto: Nils Neste/Valdres Folkemuseum.
  • 1/1
    Sommertrafikk på Fagernes stasjon, ca. 1950, Nord-Aurdal. Foto: Nils Neste/Valdres Folkemuseum.

Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til Gjøvik i 1895. Gjøvik Støberi & Mekaniske Værksted kjøpte bilen for 5000 kr, og den gikk en liten periode i rute mellom Tretten og Åndalsnes.

I 1912 kom motorvognloven, noe som medførte at det ikke var nødvendig å søke om tillatelse for hver kjøretur. 

På 1930-tallet ble det innført restriksjoner på import av biler, men i 1960 ble rasjoneringen opphevet og bilen ble tilgjengelig for alle.

  • 1/1
    Norges første bil. Foto: Norsk Vegmuseum.
  • 1/1
    Turister som passerer Grotli Hotel på overlandstur mellom Stryn og Geiranger, Skjåk, 1924. Foto: Pål Kluften / Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea
  • 1/1
    Tre åpne bilder som frakter turister på Sjusjøen, Ringsakerfjellet, ca. 1928-30. Foto: Anno Domkirkeodden.
  • 1/1
    Alfhild Løken og hennes barn er klar for campingtur, 1922. Foto: Anno Domkirkeodden.
  • 1/1
    På busstur. Engerdal, 1934. Foto: Anno Glomdalsmuseet.
  • 1/1
    H.A. Gjelten og hans kone (t.h) og et annet par, er på tur med Gjeltens buss. Foto: Anno Musea i Nord- Østerdalen.
  • 1/1
    Biler ved Lena Stasjon, Østre Toten, ca. 1930. Foto: Sigurd B. Røisli/Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Tordenskjoldsgate, Gjøvik, 1979. Foto: Morten Krogstad / Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Krysset Hunnsveien- Storgata, Gjøvik, 1970-tallet. Foto: Mjøsmuseet.

En av de gamle ferdselsårene i Norge mellom øst og vest er over Grotli i Skjåk. Det første organiserte bilselskapet som kjørte mellom vest og øst over Strynefjellet var AS Geiranger - Nordfjord - Otta. De hadde rutebiltrafikk fra 1915, men gikk over til OGS (Ottadalen -Geiranger og Stryn) i 1920.  Mange turister og reisende benyttet dette tilbudet.

Da personbiler ble vanlig i Norge, ble Grotli et naturlig stoppested før ferden gikk videre over fjellet.

2/2
Bussbytte ved Grotli Hotell. 1950 og biler med turister ved Grotli Hotell, Skjåk, 1960. Foto: Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea.
2/2
Biler med turister ved Grotli Hotell. 1960. Foto: Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea. Biler med turister ved Grotli Hotell. 1960. Foto: Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2