Til alle tider har det vært ferdsel på Mjøsa, og den har vært en viktig åre for transport av folk og varer. På 1600-tallet kom ordningen med Kongsbåter - båter  som allmuen hadde plikt til å holde for å kunne frakte øvrighetspersoner.

Mjøsa hadde en viktig rolle i frakt av tømmer og tømmerdriften i regionen, samt at den var områdets største matfat med mulighet til å kunne drive fiske året rundt. 

Norges første jernskip og Mjøsas første dampskip, DS Jernbarden, ble sjøsatt på Mjøsa august 1840.

Opplandske Dampskibselskap ble stiftet i 1854, og de hadde flere båter i drift på Mjøsa. Den 2. august 1856  begynte dampskipet Skibladner å gå i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Skipet fraktet stykkgods og passasjerer, og det ble regnet som landets raskeste passasjerbåt.

 Fra 1903 gikk Skibladner i rute for hele Mjøsa, noe den gjør fremdeles. I 2006 ble Skibladner fredet selv om den gikk i rute- og chartertrafikk. Skibladner er verdens eldste hjuldamper i rutegående trafikk, og den har vært og er et viktig bidrag til turistnæringen i Innlandet. Reisende og turister får en unik mulighet til å få oppleve et levende kulturminne, "Mjøsas hvite svane" på Norges største innsjø. 

Båttransport har betydd mye for den tidlige turisttrafikken i Valdres. Rutebåten M/B Falken ble sjøsatt 31. mai 1906, og hadde sin første ordinære tur mellom Fagernes og Fosheim 4. juli samme år. Båten gikk i rute på Strandefjorden til 1921. M/B Kvikk var en 22 fots båt  i eik med plass til rundt 10 personer. Den ble satt i rute på Slidrefjorden sommeren 1911, slik at turistene kunne reise med jernbanen til Fagernes, bli fraktet av Falken over Strandefjorden, for deretter å reise med Kvikk på Slidrefjorden til Løken Hotel. Ruten viste seg å ikke være lønnsom, og  dermed ble det bare fast rutetrafikk dette året.