Hopp til hovedinnhold

 /

Når folk i gamletidi gjorde ferder, hadde dei noko å fara etter. Ferder for moro og til helsestyrking høyrer den moderne tid til.

Knut Hermundstad, 1964
 /

Til alle tider har det vært ferdsel på Mjøsa, og den har vært en viktig åre for transport av folk og varer. På 1600-tallet kom ordningen med Kongsbåter - båter  som allmuen hadde plikt til å holde for å kunne frakte øvrighetspersoner.

Mjøsa hadde en viktig rolle i frakt av tømmer og tømmerdriften i regionen, samt at den var områdets største matfat med mulighet til å kunne drive fiske året rundt. 

Norges første jernskip og Mjøsas første dampskip, DS Jernbarden, ble sjøsatt på Mjøsa august 1840.

  • 1/1
    Nelly Westby Knutsen (med blad) på dekk, Skibladner. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet.
 /
 /
  • 1/1
    Kvinne, barn og dukke på dekk, Skibladner. Foto: Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Ombordstigning for reise, Skibladner. Foto: Mjøsmuseet.
 /

Opplandske Dampskibselskap ble stiftet i 1854, og de hadde flere båter i drift på Mjøsa. Den 2. august 1856  begynte dampskipet Skibladner å gå i rute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Skipet fraktet stykkgods og passasjerer, og det ble regnet som landets raskeste passasjerbåt.

 Fra 1903 gikk Skibladner i rute for hele Mjøsa, noe den gjør fremdeles. I 2006 ble Skibladner fredet selv om den gikk i rute- og chartertrafikk. Skibladner er verdens eldste hjuldamper i rutegående trafikk, og den har vært og er et viktig bidrag til turistnæringen i Innlandet. Reisende og turister får en unik mulighet til å få oppleve et levende kulturminne, "Mjøsas hvite svane" på Norges største innsjø. 


  • 1/1
    Skibladner. Foto: Hilda Julin / Mjøsmuseet.
 /
 /
 /
  • 1/1
    Skibladner til kai, Gjøvik. Foto: Oppi Forlag/Mjøsmuseet.
  • 1/3
    Skibladner til kai, Gjøvik. Foto: Knut Aune Kunstforlag/ Mjøsmuseet.
  • 2/3
    Skibladner til kai. Gjøvik. Foto: Knut Aune Kunstforlag / Mjøsmuseet.
  • 3/3
    Skibladner på Mjøsa. Foto: Mittet kunstforlag / Mjøsmuseet.
 /
 /

Bygdin er Jotunheimens største innsjø, og den ligger 1058 m over havet. M/B Bitihorn har gått i rute på sjøen siden 17. juli 1912, og årlig frakter den rundt 10 000 passasjerer.

  • 1/1
    M/B Bitihorn ved brygga til Torfinsbu, Vang, Valdres. 1924. Foto: Valdres Folkemuseum.
3/2
M/B Bitihorn. Foto: Valdres Folkemuseum og M/B Bitihorn, Eidsbugaren. Foto: N. Neste / Valdres Folkemuseum
3/2
M/B Bitihorn, Eidsbugaren. Foto: N. Neste / Valdres Folkemuseum
 /
 /
  • 1/1
    Julius Langsjøvoll frakter turister over Langsjøen, Engerdal og Tolga. Foto: Kristoffer Langsjøvoll/Anno Musea i Nord-Østerdalen.
  • 1/1
    Rutebåt som gikk på Atnasjøen, Stor-Elvdal, ca. 1930. Foto: Stor-Elvdal Historielag/Anno Glomdalsmuseet.
 /
 /

Båttransport har betydd mye for den tidlige turisttrafikken i Valdres. Rutebåten M/B Falken ble sjøsatt 31. mai 1906, og hadde sin første ordinære tur mellom Fagernes og Fosheim 4. juli samme år. Båten gikk i rute på Strandefjorden til 1921. M/B Kvikk var en 22 fots båt  i eik med plass til rundt 10 personer. Den ble satt i rute på Slidrefjorden sommeren 1911, slik at turistene kunne reise med jernbanen til Fagernes, bli fraktet av Falken over Strandefjorden, for deretter å reise med Kvikk på Slidrefjorden til Løken Hotel. Ruten viste seg å ikke være lønnsom, og  dermed ble det bare fast rutetrafikk dette året.

  • 1/1
    M/B Falken, Fagernes, Nord-Aurdal. Foto: Valdres Folkemuseum.
 /
 /

Valdresbanen ble offisielt åpnet av Kong Haakon 7. den 29. september 1906. Banen gikk mellom Eina og Fagernes, og den var privat driftet. I 1937 overtok NSB driften av banen. Den 31. desember 1988 gikk  det siste ordinære passasjertoget på Valdresbanen.

  • 1/1
    Valdresbanen på vei mot Fagernes, Nord-Aurdal. Foto: Olav Neste/Valdres Folkemuseum.
  • 1/1
    Nordsinni stasjon, Nordre-Land, Valdresbanen, 1944 . Foto: Valdres Folkemuseum
 /
 /

Dette var endestasjonen på Valdresbanen, og den hadde motorvognstall, lokstall og svingskive. Stasjonen ble et knutepunkt for lokalbefolkningen- og turisttrafikken i Valdres.

  • 1/1
    Sommertrafikk på Fagernes stasjon, ca. 1950, Nord-Aurdal. Foto: Nils Neste/Valdres Folkemuseum.
  • 1/1
    Sommertrafikk på Fagernes stasjon, ca. 1950, Nord-Aurdal. Foto: Nils Neste/Valdres Folkemuseum.
 /
 /

Norges første bil, en Benz Phaeton, kom til Gjøvik i 1895. Gjøvik Støberi & Mekaniske Værksted kjøpte bilen for 5000 kr, og den gikk en liten periode i rute mellom Tretten og Åndalsnes.

I 1912 kom motorvognloven, noe som medførte at det ikke var nødvendig å søke om tillatelse for hver kjøretur. 

På 1930-tallet ble det innført restriksjoner på import av biler, men i 1960 ble rasjoneringen opphevet og bilen ble tilgjengelig for alle.

  • 1/1
    Norges første bil. Foto: Norsk Vegmuseum.
  • 1/1
    Turister som passerer Grotli Hotel på overlandstur mellom Stryn og Geiranger, Skjåk, 1924. Foto: Pål Kluften / Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea
 /
  • 1/1
    Tre åpne bilder som frakter turister på Sjusjøen, Ringsakerfjellet, ca. 1928-30. Foto: Anno Domkirkeodden.
  • 1/1
    Alfhild Løken og hennes barn er klar for campingtur, 1922. Foto: Anno Domkirkeodden.
 /
  • 1/1
    På busstur. Engerdal, 1934. Foto: Anno Glomdalsmuseet.
  • 1/1
    H.A. Gjelten og hans kone (t.h) og et annet par, er på tur med Gjeltens buss. Foto: Anno Musea i Nord- Østerdalen.
  • 1/1
    Biler ved Lena Stasjon, Østre Toten, ca. 1930. Foto: Sigurd B. Røisli/Mjøsmuseet.
 /
 /
  • 1/1
    Tordenskjoldsgate, Gjøvik, 1979. Foto: Morten Krogstad / Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Krysset Hunnsveien- Storgata, Gjøvik, 1970-tallet. Foto: Mjøsmuseet.
 /
 /

En av de gamle ferdselsårene i Norge mellom øst og vest er over Grotli i Skjåk. Det første organiserte bilselskapet som kjørte mellom vest og øst over Strynefjellet var AS Geiranger - Nordfjord - Otta. De hadde rutebiltrafikk fra 1915, men gikk over til OGS (Ottadalen -Geiranger og Stryn) i 1920.  Mange turister og reisende benyttet dette tilbudet.

Da personbiler ble vanlig i Norge, ble Grotli et naturlig stoppested før ferden gikk videre over fjellet.

2/2
Bussbytte ved Grotli Hotell. 1950 og biler med turister ved Grotli Hotell, Skjåk, 1960. Foto: Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea.
2/2
Biler med turister ved Grotli Hotell. 1960. Foto: Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea. Biler med turister ved Grotli Hotell. 1960. Foto: Skjåk Historielag / Gudbrandsdalsmusea
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1