
Seter- og stølsliv
Seterdrift var en viktig del av gårdsdriften i det gamle bondesamfunnet, og fremdeles er det aktiv seterdrift i Norge. På setra var det budeia som hadde hovedansvaret både for dyrestell og produksjon av melkeprodukter som ost, rømme og smør. Enkelte setrer lå i nærheten til gården, noen lengre borte, mens andre igjen var langt til fjells. Betegnelsen på disse setrene var: hjemmesetrer, mellomsetrer og fjellsetrer.
- 1/1
Skånborket seter, Rendalen. Julie Eggen ser på når Aslaug Mømb rører myssmøret kaldt. Foto: Rachel Haarseth/Anno Musea i Nord-Østerdalen.

Møteplass og utfartssted
Setrene var viktige knutepunkt for folk og turister som vandret i utmark og fjell. Her kunne folk møtes samt få husrom og mat før ferden gikk videre. Ved setrene som lå tilgjengelig for ferdsel med vogn eller bil, kunne reisende også få kjøpt ulike melkeprodukter som var for salg.
- 1/1
Kolbjørn Unseth sin T-ford foran setra på Unset, Rendalen, ca. 1920. Foto: Musea i Nord-Østerdalen.
- 1/1
Budeier og turister på Haarsethvollen seter, Tynset, ca. 1937. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.
- 1/1
Gjeltensetra, Folldal. Familien Dhælie er på utflukt, og Leif Øyen er sjåfør. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.
- 1/1
Barkhussetra, Folldal. Turister på gjennomfart til/fra Hjerkinn. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.
- 1/1
Bakka-setra, Folldal. Marit Ellandsdatter Bakken (med bundingen) har besøk av to bydamer, ca. 1944-45. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.
- 1/1
Døllia Seter, Folldal. Stasjonsmester Alme fra Horten med m kone og barn besøker lokale på setra. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen.