Seterdrift var en viktig del av gårdsdriften i det gamle bondesamfunnet, og fremdeles er det aktiv seterdrift i Norge. På setra var det budeia som hadde hovedansvaret både for dyrestell og produksjon av melkeprodukter som ost, rømme og smør. Enkelte setrer lå i nærheten til gården, noen lengre borte, mens andre igjen var langt til fjells.  Betegnelsen på disse setrene var: hjemmesetrer, mellomsetrer og fjellsetrer.

Setrene var viktige knutepunkt for folk og turister som vandret i utmark og fjell. Her kunne folk møtes samt få husrom og mat før ferden gikk videre. Ved setrene som lå tilgjengelig for ferdsel med vogn eller bil, kunne reisende også få kjøpt ulike melkeprodukter som var for salg.