Hopp til hovedinnhold

Den som har blitt grepet av Mjøslandskapets trylleri har vanskelig for å rive seg løs igjen - han vil komme tilbake gang på gang.

Gjøvik og omegns turistforening 1936-37
  • 1/1
    Vikodden Camping, Gjøvik, 1966. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet.

Mjøsa er Norges største innsjø, 365 kvadratkilometer lang og 453 meter dyp. Den har vært en viktig transport- og ferdselsåre mellom sør, nord, øst og vest. I løpet av 1800-tallet fikk Lillehammer (1842), Hamar (1849) og Gjøvik (1861) bystatus, og Mjøsa ble også et attraktivt rekreasjonsområde.

Tidlig på 1900-tallet begynte de første campingplassene å komme rundt Mjøsa. Disse ble svært populære for folk som ønsket å feriere i området, og for de som var på gjennomreise. 


  • 1/1
    Kolberg Camping, 1962, Gjøvik. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet.

Kolberg Camping var en av campingplassene ved Mjøsa. De hadde teltplasser og hytteutleie. Campingen var også et populært stoppested for å kjøpe is og andre kioskvarer for reisende og lokalbefolkningen. Andre populære steder var Vikodden, Sveastranda, Strandvik og Hamar Camping. 

Campingplassene rundt Mjøsa hadde noen svært gode sesonger på slutten av 1960- og 70- tallet. Mye skyldtes pent vær, men også at campingplassene stadig oppgraderte tilbudet sitt og dermed fikk flere gjester.

  • 1/1
    Kiosk og kafe på Kolberg Camping, Gjøvik. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Gjøvik,1968. Foto: Gunnar Simonsen/Mjøsmuseet.
  • 1/1
    Hamar Camping, Martodden, Hamar, 1959. Foto: Normann Fotoatelier/Anno Domkirkeodden.
  • 1/5
    Hamar camping, Martodden, Hamar, 1959. Foto: Normann Fotoatelier/Anno Domkirkeodden.
  • 2/5
    Hamar camping, Martodden, Hamar, 1959. Foto: Normann Fotoatelier/Anno Domkirkeodden.
  • 3/5
    Hamar camping, Martodden, Hamar, 1959. Foto: Normann Fotoatelier/Anno Domkirkeodden.
  • 4/5
    Hamar camping, Martodden, Hamar, 1959. Foto: Normann Fotoatelier/Anno Domkirkeodden.
  • 5/5
    Hamar camping, Martodden, Hamar, 1959. Foto: Normann Fotoatelier/Anno Domkirkeodden.

Hvem husker de oransje, brune, grønne og blå husteltene? Disse ble svært populære på 1960-70 tallet, og i teltet var det plass til familien, gjester og nødvendig campingutstyr. Husteltene hadde opp mot 2 meter ståhøyde, gjerne flere soverom og plastikkvinduer med gardiner. 

  • 1/1
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 1/1
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 1/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 2/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 3/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 4/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 5/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 6/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.
  • 7/7
    Hamar camping, Hamar, ca. 1960-71. Foto: Per Solheim/Anno Domkirkeodden.

Utover 1980-tallet valgte mange feriegjester campinghytter og campingvogner fremfor telt. Etter hvert kom også de første bobilene og campingplassene måtte legge til rette for det. I dag finnes det også egne oppstillingsplasser for bobiler ved Mjøsa. 

På grunn av koronapandemien i 2020 og norgesferie, opplevde campingplassene rundt Mjøsa en stor etterspørsel. Mange feriegjester måtte stå på venteliste eller sendes videre til andre campingplasser.  

  • 1/1
    Sveastranda camping, Gjøvik, ca. 1985. Foto: Tove Iren Herberg.
  • 1/1
    Sveastranda camping, Gjøvik, ca. 1985. Foto: Tove Iren Herberg.
  • 1/1
    Vikodden camping, Gjøvik. Foto: Knut Aune Kunstforlag/Mjøsmuseet.
Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 1