Flaggermus i Nysetergruvene

I Nysetergruvene har det blitt påvist seks flaggermusarter: nordflaggermus, vannflaggermus, skjeggflaggermus, skogflaggermus, børsteflaggermus og brunlangøre. Alle flaggermusarter er fredet. To arter er rødlistet etter siste rødlistevurdering: nordflaggermus til sårbar (VU) og børsteflaggermus til kritisk truet (CR).

Norsk rødliste for arter 2021 er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

• Artsdatabanken: Rødliste for arter (2021)

Nysætergruvene er registrert hos EUROBATS (Den europeiske flaggermusavtalen) som et av de ti viktigste kjente underjordiske overvintringssteder for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forenings Flaggermusgruppe har i samarbeid med lokalmiljøet og Randsfjordmuseet siden 1996 hatt årlige vintertellinger av flaggermus i gruvene. Tellingene inngår i den nasjonale overvåkningen av flaggermus i Norge og er støttet av Miljødirektoratet.

• Eurobats: Agreement on the Conservation of Populations of European Bats
• Norsk Zoologisk Forening og Flaggermusgruppa

Fra Flaggermusgruppens overvåkninger i norske gruver og fra overvåkninger i Sverige vet vi at flaggermusene bruker gruvene til vinterdvale fra ca. 1. oktober til 30. april. På sensommeren og på høsten brukes gruvene også til sverming. Da møtes flaggermus fra ulike geografiske områder, trolig blir ungene vist hvor overvintringen kan foregå, mens parring også foregår da.

Det er ikke lov å forstyrre flaggermus i deres oppholdssteder eller i viktige deler av deres livssyklus, jf. Naturmangfoldloven § 15 (Lov om forvaltning av naturens mangfold; Lov 2009-06-19 nr 100). Derfor er det ikke aktivitet inne i eller rundt Nysetergruvene sent i september - ca. 30. april.

Flaggermus er spesielt følsomme for lys (både når de er i aktivitet og når de befinner seg i sine oppholdssteder), for røyk, forandring av luftstrømmer og for lyd. I dvaleperioden fører enhver oppvåkning til bruk av begrensede fettreserver. Det er derfor viktig at gruvesystemet ikke blir utsatt for unødvendige, ovennevnte påvirkninger. De øvre delene av Nysætergruven er varmest og mest stabile. Ettersom gruven har ulike åpninger foregår det en skorsteinseffekt, dvs. at luft utenfra dras inn og gjennom gruven. Båltenning, grilling eller annen tilsvarende aktivitet rett utenfor gruven vil føre til at røyk, varme og lukt dras inn i gruven.